• Eddemannak.jpeg
  • Foto: Lena Kristianssen
  • Reingjærde
  • Catwalk
  • Brygge
  •  17 mai
  • toppbilde 1
  • toppbilde 2
charles petterson[1]

Årsregnskapet for 2022 viser 6 millioner i pluss!

Som kommunedirektør vil jeg informere dere om hva kommunen har brukt penger på i 2022. Årsregnskapet viser at vi samlet sett har gått 6 millioner i pluss (nettodriftsresultat).

Nesseby har for tiden en god kommuneøkonomi, men den er blitt betydelig mer presset de to siste årene. Årsaken til dette er en betydelig kostnadsvekst i både pleie og omsorgstjenestene og skolen. Her har kostnadene våre økt med i underkant av 9 millioner på to år. På skolen har for eksempel utgiftene til ansatte som ikke er undervisningspersonell fordoblet seg på to år fra 2.5 millioner til 5 millioner. Dette er en utfordring siden vi ikke får kompensert denne kostnadsøkningen.

I budsjettet for 2023 som kommunestyret vedtok i desember 2022 er det lagt inn et kutt på 3.5 millioner på virksomheten bo- og omsorg, og 300 000 på virksomheten skolen. Dette gjør at vi må se på hvordan vi kan ta ned driften på disse to virksomhetene i inneværende år, samtidig som vi opprettholder kvaliteten på tjenestene.  

 

Endringer i inntekter 

Det er flere grunner til at Nesseby kommune går i pluss i 2022. Den viktigste grunnen til at kommunen går i pluss er at inntektene har vært atskillig høyere enn det som var budsjettert for 2022.

  • Kommunen har fått 7 millioner fra havbruksfondet, og dette er dobbelte så mye som vi hadde budsjettert
  • Skatteinntektene er 5.7 millioner høyere enn budsjettert
  • Kommunen har fått ca. 7 millioner i ekstra tilskudd fra staten pga. flyktninger (regnskapsteknisk så er 3,6 millioner av dette stipulerte inntekter)

 

Endringer i utgifter

Det har også vært store endringer i utgiftene i forhold til det vi har budsjettert. Pensjonsutgiftene har økt med ca. 5 millioner, det har også vært høyere utgifter på kommunalt vedlikehold. I tillegg har overtid, vikar og ekstrahjelpbudsjettet har vært 5 millioner høyere enn det som var budsjettert.

  • Pensjonsutgiftene var budsjettert med 8 millioner, men regnskapet viser at vi har hatt utgifter på 13 millioner
  • Vedlikehold av kommunale bygg var budsjettert med 3,4 millioner, mens regnskapet viser at vi har hatt et merforbruk på 1 million
  • Kjøp som inngår i tjenesteproduksjonen var budsjettert med 27.5 millioner, mens regnskapet viser at vi har kjøpt for 34 millioner, dvs. et merforbruk på 6.5 millioner

 

Merforbruk på overtid

Lønn til overtid var budsjettert med 1.3 millioner, mens regnskapet viser at vi har brukt 4.6 millioner på overtid. Dette er et merforbruk på 3.3 millioner på overtid. Det er i hovedsak fire virksomheter (før organisasjonsendring i høst) som har hatt mye overtid:

  • Pleie- og omsorg har brukt 1,9 millioner på overtid, og dette er 1,2 millioner mer enn det som var budsjettert       
  • Hjelpetjenesten har brukt 1.2 millioner på overtid, og dette er 1 millioner mer enn det som var budsjettert 
  • Oppvekstsenteret har brukt 949 000 på overtid, og dette er 735 000 mer enn det som var budsjettert
  • Teknisk har brukt 258 000 på overtid, og dette er 186 000 mer enn det som var budsjettert

 

Vikarbudsjettet

  • Lønn til vikarer var budsjettert med 4.7 millioner. Regnskapet viser at vi har brukt 5,89 millioner på vikarer. Dette betyr at vi har hatt et merforbruk på 1.2 millioner på vikarer, og her er det to virksomheter som har hatt et stort merforbruk
  • Oppvekstsenteret har brukt 1,3 millioner på vikarer, noe som er 550 000 mer enn budsjettert
  • Hjelpetjenesten har brukt 1,4 millioner på vikarer, noe som er 800 000 mer enn budsjettert

 

Lønn til ekstrahjelp

Lønn til ekstrahjelp var budsjettert med 950 000. Regnskapet viser at vi har brukt 1.47 millioner, dvs. et merforbruk på 500 000 på ekstrahjelp, og her er det tre virksomheter som har hatt et stort merforbruk:

  • Hjelpetjenesten har brukt 487 000 på ekstrahjelp, noe som er 205 000 mer enn budsjettert
  • Teknisk har brukt 349 000 på ekstrahjelp, noe som er 348 000 mer enn budsjettert
  • Oppvekstsenteret har brukt 165 000 på ekstrahjelp, noe som er 165 000 mer enn budsjettert

 

Investeringer og fond

I 2022 har Nesseby kommune investert for ca 30 millioner. De fem største investeringene er:

  • Avløpsstasjonen i Vesterelv
  • Asfaltering av kommunale veger
  • Renseanlegg Sirdaguoppe
  • Luemeravda boligfelt i Varangerbotn
  • Høydebasseng i Bergeby

 

Gjeldsnivå i kommunen og penger i dispfond

Nesseby kommune har en gjeld på 174 millioner, av dette er 149 millioner lån til egeninvesteringer. 24 millioner av dette er lån til videreutlån, eksempelvis startlån husbank.   

Kommunen har per i dag 27.7 millioner på fond (disposisjonsfond). I løpet av 2022 har fondet økt ca. 2 millioner.  

Premiefondet er på 25.5 millioner, og i 2022 er det tilført 4 millioner til premiefondet. I ordningen for sykepleiere er 5.2 millioner, og dette fondet er økt med 0.9 millioner. Disse fondene kan kun brukes til å betale premier til KLP.

 

Endringer i rutinene for budsjettoppfølging av virksomhetene

I inneværende år er rutinene for budsjettoppfølging endret. Jeg har som kommunedirektør innført månedlige rapporteringsmøter med virksomhetene på budsjettoppfølging. Dette innebærer at vi går gjennom hvor mye hver virksomhet har brukt av budsjettene sine. Målet med denne oppfølgingen er å:  

  • få til en bedre budsjettstyring
  • unngå kraftige merforbruk på virksomhetene
  • lære av eventuelle feil slik at vi kan utarbeide realistiske budsjetter for neste år
Tips en venn  Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS