PP-tjenesten

Noen råd ved bekymring for barnets lese- eller skriveutvikling

• snakk med skolen om de deler din bekymring
• få sjekket synet til barnet, også samsyn
• les bøker for barnet
• snakk om innholdet i teksten
• snakk om verden
• still spørsmål som inviterer til språkbruk
• les høyt sammen med barnet
• øv på bokstav-lyd forbindelsen
• snakk om lesinga
• les selv – vær en lesende modell
• legg til rette for lesing/skriving i naturlige situasjoner hjemme
• vær til stede og svar på spørsmål når barnet spør om hvordan ord skrives
• snakk med barnet om hvordan ordene skrives
• samtal med barnet om hva det skal skrive
• bruk gjerne tankekart som utgangspunkt for å lage en tekst, gjerne digitalt
• bruk gjerne programmer med talende taster på iPad eller PC, for eksempel i programmet Skoleskrift
• treningsoppgaver på iPad, for eksempel Skriv Lær HD eller Ordlek XL

For å kunne skrive tekster, må barn få erfaring med ulike tekster. Derfor er det også viktig å lese for barn.

Nettsteder
http://dysleksinorge.no/
http://www.fug.no/
http://lesesenteret.uis.no/lese-og-skrivevansker/

Kjennetegn på at barnet kan ha synsvansker

• barnet myser mye
• klager over uklart syn
• lukker ofte et av øynene
• blir fort sliten av nærarbeid
• barnet er veldig lyssky eller mørkredd
• klager ofte over hodepine
• barnet er klumsete
• barnet ser ikke ting på lang avstand
• barnet klager på at bokstaver og ord blir doble eller de hopper
• har vansker med å sitte stille og konsentrere seg
• unngår lesing og annet nærarbeid
• barnet blir fort sliten av å lese

Fra Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse

Hva gjør du
Gjennomfør en grundig synskontroll. Dersom det er mistanke om lese- og skrivevansker må samsyn kontrolleres. Det er ikke tilstrekkelig å kontrollere syn på helsestasjon. Bestill gjerne tid hos en optiker som har kunnskap om leseferdigheter. Optikeren kan henvise videre til øyelege dersom det er mistanke om andre øyelidelser.
Statpeds støttesystem er ofte en samarbeidspartner hvis et barn har synsvansker og de tilbyr kurs til foreldre, barnehager og skoler.

Nettsteder
www.Sansetap.no
www.blindeforbundet.no
http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/syn/oppdage-og-utredesynsvansker/oppdage-synsvansker/

Et barn med nedsatt hørsel/døvhet kan møte utfordringer som krever ekstra tilrettelegging av auditive (lytteutvikling) og visuelle (tegn/tegnspråk utvikling) tiltak i opplæringen.

I dag blir det foretatt hørselsscreening av alle nyfødte barn i Norge. I Norge fødes det årlig ca 40-50 barn som får påvist en hørselsnedsettelse fra moderat til alvorlig grad. Alle barn med alvorlig grad av hørselstap/døvhet får i dag tilbud om cochlea implantat (CI).

Mange barn sliter med væske i mellomøret i den perioden hvor språket utvikler seg mest. På grunn av væske i mellomøret kan barn ha nedsatt hørsel i ulik grad i perioder, noe som kan forstyrre eller forsinke språkutviklingen. Barn i denne risikogruppen bør vurderes av ØNH avdeling på sykehus hvor dren blir satt inn for å forebygge problemet.

PPT blir ofte kontaktet i forhold til barn som har forsinket språkutvikling. Da er det en vanlig prosedyre å spørre om hørselen er sjekket. PPT ønsker alltid at hørselen er grundig sjekket av lege/ØNH i forbindelse med slike mistanker, også for å utelukke mellomørebetennelse.

PPT vil være behjelpelig med å videreformidle kontakt gjennom en henvisning, hvor en søker hjelp ved behov for veiledning og praktisk tilrettelegging i barnehage, skole og hjem. PPT bistår vanligvis med veiledning i samråd med Statpeds støttesystem. Statped gir tilbud om ulike kurs for foreldre og pedagoger. Se kurskatalogen statped.no

Nettsteder

Statped.no/horsel Veileder for barn og unge med hørselshemming Sansetap.no/horsel HLF.no/horsel/ci-cochlea-implantat

Å beherske flere språk er en verdifull kompetanse og ingen hindring for utvikling og læring i seg selv. Det er viktig å se på i hvilken grad det flerspråklige barnet kan nyttiggjøre seg språket i barnehagen i kommunikasjon og lek. Meningen med språk er å være i samspill og barn lærer språk når ord, begreper og setninger er meningsfylt, interessant og relevant. Det kan i blant være vanskelig å vurdere hva som er årsaken til at et flerspråklig barn strever med språklig utvikling og læring. Svak fremgang kan skyldes manglende norsk eller samiskspråklige ferdigheter, men det kan også bunne i evnemessige eller språklige vansker. Hvis en antar at et flerspråklig barn har språkvansker kan det ha behov for

• Språklig tilrettelegging og styrking av norsk/samisk språk hvor hensikten er å forstå innholdet i aktiviteter og samlinger
• Tilpasset metode utfra barnets kunnskaper og erfaringer – hva har barnet som kan brukes?
• Spesialpedagogisk tilrettelegging – barnet har forsinket språklig utvikling også på førstespråket.

Det er først ved behov for spesialpedagogisk tilrettelegging at foreldre og barnehagen henviser til PPT.

Nettsteder

https://www.sametinget.no/Tjenester/Spraak/Tospraaklighet-og-barns-spraakutvikling

http://forskning.no/sprak-samfunn-barn-og-ungdom/2016/04/utviklet-unik-kommunikasjongjennom-lek

https://www.nrk.no/sapmi/tospraklighet-er-en-fordel-1.11681299

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/ https://varjjatgiella.custompublish.com/hjem.30887.no.html

Både barn, ungdommer og voksne kan utvikle ulike former for stemmevansker. En stemmevanske kan gi utslag i nedsatt kvalitet på stemmen. Nedsatt stemmekvalitet gir oftest utslag i heshet, men stemmevansker kan også ha andre tegn og symptomer. Dersom ditt barn har hatt nedsatt stemmekvalitet over lenge tid skal du oppsøke barnets fastlege. Ved behov kan fastlegen henvise videre til øre-nese-halslege.

Nettsteder

http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/sprak-ogtale/stemmevansker/stemmevansker2/

Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale, som begge kan gi utfordringer i kommunikasjonen med andre. Stamming er en rytmeforstyrrelse i talen som kjennetegnes av hyppige gjentagelser av enstavelsesord, stavelser, språklyder, forlengelse av lyd- og artikulasjonsstilling og blokkering (fullstendige stopp) av lyd og/eller luft i talen. Løpsk tale er en taleflyt- og tempovanske. Løpsk tale kan i tillegg komme til utrykk gjennom vansker med lydsystem, setningsstruktur og språkbruk.

Stamming

Stamming oppstår som regel i 2-5 årsalderen, men også senere. Omtrent 5% av alle barn stammer i løpet av språk- og taleutviklingen, og for de fleste barn avtar stammingen etter hvert som de blir eldre. Under 1% av den voksne befolkningen stammer.

Løpsk tale

Personer med løpsk tale har vansker med å utrykke seg klart og kan oppleve vansker med å bli forstått. Løpsk tale kjennetegnes vanligvis av rask tale og økende tempo, vansker med å holde seg til temaet, hyppige gjentagelser av stavelser og ord, utelatelse av lyder og stavelser, utydelig uttale og manglende eller uvanlig bruk av pauser i talen

Nettsteder

Norsk interesseforening for Stamme (NIFS)

Statped er en statlig spesialpedagogisk støttesystem som yter tjenester over hele landet. Her finner du god informasjon om stamming og løpsk tale. Naturlig småbarnsstotring eller begynnende stamming

The Michael Palin Centre for Stammering er et behandlingssenter som jobber med barn og unge som stammer. Nettsiden har nyttig informasjon til foreldre, pedagoger, lærere og andre grupper som ønsker å vite mer om stamming og behandling. 

Uttalevansker kan ha ulike årsaker. De kan komme til uttrykk ved: Vansker med å si enkelte lyder – motorisk produksjon av lyder Vansker med å skille lyder fra hverandre At barn erstatter eller forenkler språklyder, behøver ikke bety at de har problemer med å produsere språklydene. Noen kan uttale en lyd isolert, men bruker den ikke i ord. Barn kan også være bevisst andres uttale, men ikke sin egen.

Når bør lydene være på plass?

Det er vanlig å anta at barn behersker uttalen av de fleste ord med enkel fonologisk struktur ved 4- års alderen. Det er også rom for mye individuell variasjon i barns lydutvikling, og det er vanskelig å trekke grensen mellom hva som er normalt og hva som er forsinket eller avvikende. Dette er en oversikt over når 90% av norske barn mestrer de ulike språklydene (Preus, 1982). Dette er øvre grense for når vi forventer at lydene er på plass for norske barn. Som regel har mange fått de lydene på plass før, men man setter ikke i gang direkte uttaletrening før barnet har fått sjansen til å nå disse aldersintervallene.

• 3 år: vokalene og m-, p-, b-, og h-lyd 4 år. n-, t-, d-, j-, f-, v-, og l-lyd Hvis s-lyden blir erstattet av en annen lyd kan dette jobbes med ved 4 år. Vi snakker da ikke om lesping eller s i konsonantforbindelser, men tilfeller av forenklingsprosessen <>. S blir erstattet/stoppet av andre lyder, ofte d,t,p,b eller k,g. Eks sopp blir topp
• 5 år: k-, g-, ng- og r-lyd (skarre-r) + konsonantforbindelser. Eks: konsonantforbindelser på k-, g-, l-, skarre-r, og s. krone, sko, blå, gris, fisk, plomme, skrive, osv.
• 7 år: s-lyd etter tannfelling. Vi snakker da om interdental lesp-s og lateral lesp. Her er det mer tannfellingen, og ikke nødvendigvis alderen som er viktig. Hvis barnet ditt har uttalevansker Ikke korriger barnet direkte. Gjenta det barnet sier på riktig måte Vær bevisst på din egen uttale av lyden og forsterk denne Jobb gjerne med bevissthet rundt lyder generelt med lek/spill/sang/rim Ring gjerne og spør dersom du er usikker på om barnet bør henvises for vurdering av uttale eller fonologisk bevissthet.

Kjennetegn på at barnet har språkvansker

• barnet babler lite
• barnet snakker lite eller har begrenset ordforråd
• anvender korte setninger på to eller tre ord
• lærer få nye ord eller glemmer hva ord betyr
• oppfatter ikke beskjeder
• forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter
• viser liten interesse for bøker og å bli lest for
• strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk
• rigid og lite fleksibel
• viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn
• kommer lett i konflikt med andre barn
• stiller få spørsmål

• snakk med de ansatte i barnehagen
• kontroller hørsel
• sett ord på ting rundt barnet
• snakk om det dere gjør
• les enkle gode bøker med gode bilder, snakk om bildene
• syng

ikke korriger barnet når det sier feil, gjenta riktig og utvid setningen til å bli en god modellsetning. språket læres best gjennom konkret og visuell tilnærming (ting og bilder) og i lek og samhandling med andre

Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for alternative og/eller supplerende kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen, dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som kan støtte eksisterende tale som er utydelig eller svak. Dette kalles supplerende kommunikasjon. Alternativ og Supplerende Kommunikasjon forkortes ofte til ASK. Eksempler på alternativ og supplerende kommunikasjon kan være grafiske symboler eller tegn til tale.

Noen barn med forsinket språkutvikling vil kunne ha nytte av å bruke tegn til tale i en periode, for å styrke innlæring av kommunikasjonsferdigheter ved å lette kommunikasjonen med andre og tydeliggjøre begreper eller beskjeder.

Alle elever har rett til å ha det trygt på skolen og elever har en egen «arbeidsmiljølov» som sier at de har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Dette betyr at ingen former for trakassering eller mobbing skal tolereres og ansatte/ledelse på skolen har ansvar for at krenkelser og mobbing opphører.

Hva gjør du?

Meld fra til skolen hvis barnet ditt opplever mobbing. Skolen skal da starte sin handlingsplan mot mobbing. Be om en plan som sier noe om hvilke tiltak skolen skal starte opp og hvordan effekten av disse skal måles. Det anbefales ikke at foreldrene forsøker å ordne opp seg imellom. Ved digital mobbing er det viktig å ta vare på beviser ved hjelp av for eksempel "print screen".

Alle skoler skal ha sin egen handlingsplan mot mobbing. Nettsteder Opplæringslova § 9a https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#§9a-1 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/ PALS http://www.nubu.no/informasjon-om-pals-modellen/

PP-tjenesten reguleres etter opplæringslovens §5-6 og barnehagelovens §19c. 

FN's barnekonvensjon lovfester en rett for barnet eller eleven til å bli hørt og få gi uttrykk for sine synspunkter. 

Etter henvisning skal PP-tjenesten utarbeide sakkyndige vurderinger i blant annet disse sakene;

• spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder (barnehageloven § 19 a)
• tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder (barnehageloven § 19 h)
• tidlig skolestart (opplæringsloven § 2-1 tredje ledd)
• utsatt skolestart (opplæringsloven § 2-1 tredje ledd)
• fritak fra opplæringsplikten (opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd)
• spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1, § 4-2 siste ledd)
• tegnspråkopplæring i grunnskolen og i videregående opplæring (opplæringsloven §§ 2-6 og 3-9)
• punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen og i videregående opplæring (opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10)
• alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) (opplæringsloven §§ 2-16, 3-13 og 4A-13)
• spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven § 4 A-2)
• inntak til et særskilt utdanningsprogram i videregående opplæring (forskrift til opplæringsloven § 6-16)
• unntak fra kravet til bestått i inntil to av fellesfagene for å få utstedt fag- og svennebrev (forskrift til opplæringsloven § 3-67 fjerde ledd)
• utvidet opplæringstid i videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1 femte ledd)