Barnevern

Barnevernet har spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale- og emosjonelle problemer så tidlig som mulig, og å sette inn tiltak slik at det ikke skapes varige skader hos barna. Det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og sammenhengende omsorg. Barnevernet skal blant annet gi råd og veiledning, gjennomgå meldinger og gjøre undersøkelser. Videre skal barnevernet treffe vedtak om frivillige tiltak, akuttvedtak, forberede saker for behandling i barneverns - og helsenemnda og sette i verk og følge opp saker der barnet er plassert utenfor hjemmet.

Barnevernet kan blant annet

• veilede om foreldrerollen
• bidra med ulike hjelpetiltak 
• henvise til andre instanser i hjelpeapparatet
• sikre at barnet får helheltlig og samordnet tjenestetilbud fra offentlige instanser og andre tjenesteytere dersom det anses som nødvendig for barnet 

Du kan kontakte barnevernet når du trenger råd og veiledning, ikke har det bra i familien din, har mistanke om omsorgssvikt eller ønsker å sende inn en bekymringsmelding. Det er viktig at voksne rundt barnet eller ungdommen sier ifra. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Du kan også drøfte saken anoymt med barnevernet, og det er barnevernets oppgave å vurdere om bekymringsmeldinger skal følges opp eller henlegges. 

Skoler, barnehage og andre offentlige instanser har plikt til å kontakte barnevernet dersom de vurderer at meldeplikten er oppfylt. Disse plikter også å levere bekymringsmeldingen skriftlig.

Må jeg oppgi navnet mitt? 

Du er ikke nødt til å oppgi navnet ditt dersom du kontakter barnevernet som privatperson. Du kan drøfte saker anoymt med barnevernet, og det skal være lav terskel for å ta kontakt. 

Dersom du er offentlig ansatt kan du ikke være anonym.

Hva skjer når jeg kontakter barnevernet med min bekymirng?

Du kan ringe barnevernet,  eller komme innom barnevernets kontorer i Nesseby og Tana  for å drøfte din bekymring.

Etter at saken er drøftet, kan du selv ta stilling til om sender inn en bekymringsmelding eller ikke. Det kan opprettes undersøkelse på barnet, saken kan henlegges eller saken kan sendes videre til andre offentlige tjenester i kommunen for hjelp videre. Barnevernet må innen en uke beslutte om bekymringsmeldingen skal følges opp videre eller ikke. Dersom bekymringsmeldingen skal tas inn videre til undersøkelse, er fristen på å undersøke forholdene i hjemmet tre måneder. I løpet av undersøkelsen snakker ansatte i barnevernet med både foreldre og barnet, samt andre personer og tjenester rundt barnet. Dette kombineres ofte med hjemmebesøk, der formålet vil være å kartlegge og undersøke  barnets hjelpe - og omsorgsbehov. Målet er alltid å finne ut hvordan barnevernet eller andre kan hjelpe barn og deres familier i vanskelige situasjoner. 

Når undersøkelsen er ferdig vurderer barnevernet om noe bør gjøres videre for å hjelpe familien, eller om saken avsluttes etter undersøkelsen.

Tjenesten ytes etter Lov om barnevernstjenester med forskrifter. De viktigste er §1-6, §4-1 Forskrift om medvirkning og tillitsperson, §2-1  Forskrift om internkontroll etter barnevernloven, §2-3 og §5-7   Forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner, §2-5  Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon, §4-22 Forskrift om fosterhjem, §5-8  Forskrift for sentre for foreldre og barn, Forskrift om godkjenning av institusjoner, §5-9  Rettighetsfforskriften, §5-9a Forskrift for sentre for foreldre og barn, §5-10 Forskrift for sentre for foreldre og barn, Forskrift om internkontroll i institusjoner, §6-4a Forskrift om opplysningsplikt for krisesentre, §6-9  Forskrift om mulkt etter barnevernloven, §6-10 Forskrift om politiattest i barnevernet, §7-9  Forskrift om barnets talsperson i fylkesnemndsaker, §9-2  Forskrift om oppfostringsbidrag, §9-3  Forskrift om egenbetaling til oppholdsutgifter, §9-5  Forskrift om refusjon for opphold i institusjon